Utenlandsoppvask

I utlandet kan man fort føle seg utilpass. Man ser ut som en turist uansett hvor godt man prøver å skjule det, folk snakker et språk du ikke forstår, spiser rar mat, de gamle slenger dritt om skoa dine når du går på butikken og viktigst: De bruker ikke Zalo og de har oppvaskmaskin. Så den fabelaktige ideen om å vise frem gode teknikker på oppvask i utlandet utgår, og jeg skal derfor bruke denne posten på snakke litt om det ideologiske grunnlaget til denne bloggen.

Okey, noen folk lager fancy mat og slenger det ut på bloggen sin for å vise andre hvor sofistikerte de er i matveien. Jeg sier med Michel Focault: "Heller enn å analysere makt fra dens interne rasjonalitet, bør det gjøres gjennom strategienes antagonismer". Det betyr mine venner, at for å kunne si noe om matlaging, må vi også snakke om oppvasken, ellers blir vi sakte med sikkert utsatt for overgrep, ja, en symbolsk voldtekt så og si. Ikke bare fra andre, men også fra oss selv.

Dette er en oppvask. En såkalt "underveis-oppvask", en oppvask som blir til og vokser sakte men sikkert om man ikke er oppmerksom på den underveis i matlaginga.

Kjeler blir som møll i klesskapet om du ikke tar dem med en gang. Så vask opp. Nyt det. Eller gjør det som opprør mot matfinsmekkerimakta!